Om lundehunden

Lundehunden er en av Norges 7 hunderaser, og trolig den mest spesielle. Den har en tå mer enn andre hunder, en jeksel mindre, ekstreme utslag i alle ledd og kan lukke ørene. Alt dette var egenskaper hunden hadde bruk for som øyfolkets helt spesielle jakthund. Hunden ble kun brukt til jakt på lundefugl, som på Værøy hekker i de store steinurene på yttersida av Måstadfjellet. Hunden krøp inn i urene, hentet fuglen og brakte den levende til sin eier. 100 fugl kunne en dyktig hund hente ut i løpet av en jaktnatt. Det hører med til historien at det gjerne var kvinnene og ungene i Måstad som drev denne jakten.

Det var altså folket i Måstad som tok vare på hunden. Dette var en brukshund. Rasen har vært utryddingstruet flere ganger - først i 1943 da en tysk schäfer brakte valpesyken til Måstad.

Kun en hund overlevde i Måstad. Da var imidlertid rasen tatt vare på i Christies kennel på Hamar. Etter krigen ble fem hunder sendt nord til Måstad. Så kom valpesyken til kennelen - og fra de fem hundene i Måstad er lundehundstammen bygd opp igjen. I dag finnes rundt 500 lundehunder - noe som gjør lundehunden til en av verdens sjeldneste hunderaser.

Norsk lundehund

- dokumentstørrelse:7.1 kB

Lofotboka